Dybdeintervju av personer med betalinsproblemer.

Dybdeintervju av personer med betalinsproblemer.

5. Individuelle dybdeintervjuer
Dybdeintervjuene gav den første virkelige anledningen til å teste ut de tre hypotesene om dysfunksjonelle innstillinger til personlig økonomi. Ti av de som scoret høyt på målestokken «negativ holdning til personlig økonomi» i den innledende telefonundersøkelsen ble kontaktet igjen for et mer detaljert intervju. Disse intervjuene varte mellom 30 og 90 minutter og ble tatt opp på bånd for senere analyse. Seks av respondentene var menn og fire var kvinner. Fire var i 20-åra, to i 30-åra, to i 40-åra, en i 50-åra og en i 60-åra. Seks av disse detaljerte intervjuene ble gjennomført av sjefsforskeren (Dr. Burchell) og en kvalifisert rådgivende psykolog gjennomførte de øvrige fire.
Intervjuene omfattet generelt sett respondentenes holdninger, atferd og følelser og tok for seg deres barndom, betydningsfulle hendelser i fortiden, samt deres nåværende økonomiske stilling og atferd. I stedet for å følge en rigid agenda ble respondentene stilt fritt til å snakke om hendelser i livet sitt som de mente kunne være mest relevant i forhold til deres nåværende holdninger til personlig økonomi. Intervjuene gav et rikt materiale egnet til å øke vår forståelse av ulike fenomener som kan assosieres med negative holdninger til personlig økonomi. Noen temaer var felles for samtlige intervjuer. For eksempel hadde ingen av intervjuobjektene ukontrollerbare forbruksmønstre. Om noe syntes de å være en heller forsiktig gruppe hva angår forbruk.
Intervjuene gav bedre funderte hypoteser for beskaffenheten av og årsaker til negativ legning til personlig økonomi. Hver enkelt av respondentene var unike, men det var noen fellestrekk ved deres historier, og en dypfølt anatgonistisk holdning til personlig økonomi var et tilbakevendende tema. Ideene som ble generert etter analysene av disse intervjuene ble benyttet for å lage spørsmålene som ble brukt i det siste intervjustadiet; omnibus-

undersøkelsen av 1.000 respondenter. Resultatene av dybdeintervjuene vil bli gjennomgått på ny senere i rapporten for å tolke funnene i omnibus-undersøkelsen. 

Betalingsproblermer og psykologi

Betalingsproblermer og psykologi

2. En kritisk gjennomgang av litteraturen
En detaljert og kritisk gjennomgang av litteraturen i økonomisk psykologi ble iverksatt for å avdekke eksisterende forskning i holdninger til personlig økonomi, og for å antyde retninger for forskningen. Mer enn 50 akademiske artikler ble funnet og lest. Det ble ikke funnet noen forutgående forskning som direkte omhandlet temaet dysfunksjonell orientering enkelte kunne ha i forbindelse med sin personlige økonomi. At et slikt viktig emne var så lite utforsket var ganske overraskende. Imidlertid antydet litteraturgjennomgangen flere teoretiske retninger som kunne vise en innledende vei for den empiriske undersøkelsen.
Som et resultat av litteraturgjennomgangen ble det vurdert tre ulike retninger for beskrivelse av dysfunksjonell orientering i personlig økonomi:

Hypotese 1
Den første hypotesen er at denne tilstanden kan være et fenomen tilsvarende dysleksi Denne tilstanden har sammenheng med svært spesifikke lese- og skrivevansker hos ellers intelligente og kompetente barn og voksne. Det finnes også en matematisk ekvivalent til dette, kalt dyskalkuli, et spesielt problem noen individer har med aritmetikk og matematikk. Det kan dessuten finnes et annet fenomen; finansiell dysleksi som, tilsvarende de to andre kjente former for dysleksi, har en ganske spesifikk effekt.
Hypotese 2
Tilsynelatende irrasjonell økonomisk atferd kan være forårsaket av manglende forståelse for hvordan man behandler økonomisk informasjon. Sosial og økonomisk psykologi benytter i økende grad metaforen mennesker som informasjonsprosessorer. Men informasjonsmengden vi må håndtere i dagliglivet er for kompleks slik at vi trenger å ta noen snarveier for å unngå informasjonsoverbelastning. Snarveier som å stole på enkle stereotyper kan gjøre oppfattelsen av våre sosiale liv håndterbar, men vil i noen tilfeller føre til forenklinger og feil i våre avgjørelser.
Hypotese 3
Endelig kan tilsynelatende irrasjonell økonomisk atferd forstås som en emosjonell årsak. Hvis en person erfarer negative følelser ved å tenke på og forholde seg til finansielle tjenester, kan vedkommende prøve å kompensere for dette ved å unngå å tenke på personlig økonomi, som igjen fører til mangelfull atferd.
Disse hypotesene er nærmere beskrevet i den kritiske litteraturgjennomgangen (Burchell, 2002a). Det er viktig å merke seg at på dette stadiet var hypotesene ikke utprøvde, men ble det senere i feltarbeidet.