FRITT FREM I AKSJEFORUM PÅ INTERNETT?

FRITT FREM I AKSJEFORUM PÅ INTERNETT?

Publiseringen av ”børssnakk” under debattfora på Internett mangler tilstrekkelig kontroll og rettslig regulering.

Mange av dagens nettaviser har et diskusjonsforum tilknyttet sine artikler, hvor leserne kan skrive anonyme innlegg som blir direkte publisert gjennom et tasteklikk. Hegnar Online er et eksempel på en nettavis som inneholder et eget debattforum hvor leserne inviteres til å diskutere aksjer i børsnoterte selskaper.

Et debattforum som omhandler "børssnakk" reiser spørsmålet om hvem som kontrollerer (i den grad innleggene blir kontrollert) og bærer ansvaret for lovligheten av den publiserte informasjonen.

Bare uskyldig moro for "de store gutta"?
Innleggene under for eksempel Hegnar Onlines eget debattforum, signert med alias som "Aksjelars", "krakk1" og "gullkort" blir direkte publisert av leserne selv. Man får adgang til å poste innlegg under dette forumet ved å registrere et navn og en e-post adresse. Lesernes opplysninger om bestemte aksjer kan være basert på alt fra ren løgn og løse rykter til sikker kunnskap som ved publisering faktisk innebærer spredning av innsideinformasjon i strid med verdipapirhandelloven § 3-4.

Trolig dreier de fleste av disse debattinnleggene seg om uskyldig aksjespekulasjon for de store og ikke fullt så store guttene. Mange vil dessuten ta opplysningene som fremkommer i et slikt forum med en god klype salt. Med grunnlag i at innleggene kan bli lest opp til flere tusen ganger på få timer, må det likevel kunne antas at informasjonen er egnet til å påvirke en aksjes verdi. Det kan være snakk om kursmanipulasjon, og i verste fall "plantet" innsideinformasjon.

Det kan også tenkes at denne type aksjeopplysninger spres via andra fora på Internett, som for eksempel i blogger. Enhver er ansvarlig for lovligheten av sine egne publiserte ytringer, herunder spredning av børssensitiv informasjon. Med grunnlag i foraenes omfang – samt muligheten til å være anonym – er det imidlertid grunn til å tro at eventuelle overtredelser av verdipapirhandelloven sjelden blir fanget opp.

Redaktøransvarets begrensninger
Bloggere er i dag ikke underlagt samme sensurplikt som en ansvarlig redaktør i en profesjonell nettavis – ettersom sistnevnte er ansvarlig for lovligheten av de ytringer som blir publisert. Det er imidlertid usikkert hvor langt det strafferettslige redaktøransvaret etter straffeloven § 431 rekker ved direkte publiserte leserinnlegg under et debattforum på Internett. Spørsmålet ville vært aktuelt dersom man mistenkte en person for å spre innsideinformasjon på denne måten.

I denne sammenheng blir det ofte skilt mellom leserinnlegg som publiseres etter å ha vært undergitt en redaksjonell kontroll og leserinnlegg som leseren poster direkte under et debattforum. Flere nettaviser utfører samtidskontroll av debattinnlegg via en såkalt moderator, men det er nok grunn til å anta at disse rutinene varierer hos de ulike nettavisene.

Spredning av innsideinformasjon er strengt overvåket, og brudd på verdipapirhandelloven er kraftig sanksjonert. Vi mener det derfor er betenkelig at en anonym spredning av aksjeinformasjon skjer tilsynelatende fritt under ulike debattfora på Internett. Det er etter vårt syn behov for en klarere ansvarsregulering – samt mer ensartede krav til ekstern og intern kontroll – tilknyttet innholdet av denne type "børssnakk".

Kildevernet står sterkt
Dette temaet har også en relevant side mot kildevernreglene. Dersom påtalemyndighetene skulle mistenke en anonym kilde bak et innlegg under et aksjeforum for å lekke innsideinformasjon, måtte de ha henvendt seg til redaktøren for å få utlevert opplysninger som kunne lede til kildens identitet. Kildevernreglene står svært sterkt etter norsk og internasjonal rett, og rettspraksis har vist at det skal mye til før påtalemyndighetene kan pålegge pressen å utlevere opplysninger som kan lede til en kildes identitet.

Høyesterett slo i dommen Rt. 2010 s. 1381 fast at redaktøren av nettstedet dinside (som utgis av selskapet Aller Internett AS) kunne nekte å oppgi opplysninger om en anonym kilde bak et leserinnlegg under et debattforum i medhold av kildevernregelen i straffeprosessloven § 125. Saken gjaldt en persons omtale og forsøk på salg av et ulovlig tilegnet kulturminne (en runestein). Påtalemyndighetene prøvde derfor forgjeves å få utlevert opplysninger som kunne føre dem til kilden (i dette tilfellet kildens IP-adresse og øvrige brukeropplysninger). Høyesteretts avgjørelse tilsier at det skal en del til for å pålegge en redaktør å oppgi opplysninger som fører til kilden, dersom han eller hun er mistenkt for å ha lekket innsideinformasjon under et debattforum på Internett.