Dagpenger ved arbeidsledighet
Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. For å få dagpenger må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV og være reell arbeidssøker i tillegg til å oppfylle de andre vilkårene.
Hvem kan få dagpenger?
Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du
- har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent
- har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) i siste avsluttede kalenderår (i fjor), eller minst 3 G (folketrygdens grunnbeløp) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med i kravet til minsteinntekt
- er registrert som arbeidssøker, og sender meldekort hver 14. dager
- er reell arbeidssøker (herunder at du aktivt søker arbeid, og holder din CV oppdatert på nav.no)
- bor eller oppholder deg i landet
- som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student
Du kan også ha rett til dagpenger hvis du
- er permittert helt eller delvis
- etablerer egen virksomhet
- er arbeidsløs grunnet konkurs
- er EØS-borger på visse vilkår
- er nydimittert vernepliktig
Særskilte regler for EØS-borgere
EØS-borgere som har en viss tilknytning til arbeidslivet i Norge etter å ha arbeidet her, kan søke om norske dagpenger.
Du må kunne dokumentere at du har blitt arbeidsløs i Norge. Det vil være tilstrekkelig om du kan dokumentere at du har blitt uforskyldt arbeidsledig etter minst én dags arbeid. Du bør også kunne legge frem en arbeidskontrakt med en startdato og en sluttdato. Videre må du fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger i Norge.
Dagpengerettigheter opptjent i et annet EØS-land kan da legges til grunn ved vurdering av inngangsvilkåret om minsteinntekt, samt ved beregning av dagpengenes størrelse. Det er en forutsetning at de opparbeidede rettighetene i landet du flytter fra også gir rett til dagpenger i Norge.
Du må selv sørge for å få bekreftet alle arbeids- og trygdeperioder fra landet/landene du har arbeidet de siste tre avsluttede kalenderårene på attest PD U1/SED U002. Attest PD U1/SED U002 må fylles ut av myndighetene i det landet der arbeidet er utført, og brukes som vedlegg til søknad om dagpenger i Norge.
Alle EØS-borgere rett til å oppholde seg i Norge i inntil seks måneder mens de søker arbeid her.
Når søker du?
Utgangspunktet er at du kan søke om dagpenger tidligst en uke før første ledige dag.
Hvordan søker du?
Først må du registrere deg som arbeidssøker på nav.no - eller møte opp på ditt lokale NAV-kontor. Her vil du også kunne få hjelp til å registrere deg elektronisk ved bruk av PC på NAV-kontoret. Du vil også få informasjon om hvordan du kan bruke PC for å sende meldekort elektronisk, søke på stillinger og legge inn CV-en din.
Du finner søknadsskjema under ”Skjema” i høyremenyen. Når du har valgt riktig skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp et førstesideark. For at vi skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesidearket. Legg førstesidearket øverst i forsendelsen/brevet.
Fra når kan du få dagpenger?
Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du setter fram krav (datoen du registrerte deg som arbeidssøker, blir som hovedregel regnet som dato for krav). Dette forutsetter at du søker om dagpenger innen rimelig tid etter at du har registrert deg som arbeidsledig. Som et utgangspunkt regnes fire uker som rimelig tid. Hvis det har gått mer enn fire uker vil du først kunne få dagpenger fra den datoen NAV har mottatt søknaden din, med mindre forsinkelsen skyldes forhold du ikke selv rår over eller kan klandres for.
De fleste søknader behandles normalt innen tre uker.
Klage på vedtak
Mener du at vedtaket er uriktig, kan du klage. Klagen skal være skriftlig og leveres eller sendes NAV-kontoret der du bor. Du må fortsette å sende inn meldekort selv om du klager.
Fristen for å klage er seks uker regnet fra den dagen vedtaket kom i postkassen din. Hvis du har gode grunner til å klage for sent, kan NAV se bort fra tidsfristen.
Blir klagen tatt til følge, får du etterbetalt dagpenger bare for de periodene du har vært registrert som reell arbeidssøker. Du må også fylle de alminnelige vilkårene for rett til dagpenger.
Meldekort
Meldekortet som du sender inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker, og om du har arbeidet, eventuelt hvor mange timer du har arbeidet i de 14 dagene meldekortet gjelder for. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Meldekortene må være nøyaktig utfylt og sendes i rett tid.
Dette kan du gjøre selv
- Registrere deg som arbeidssøker på nav
- Legge ut CV-en din på nav.no
- Sende elektronisk meldekort
- Søke etter ledige stillinger
- Abonnere på stillingsannonser via jobbmail
Hva kan du få?
Du vil ikke få utbetalt dagpenger for de første tre dagene av dagpengeperioden du har fått innvilget. Disse dagene kalles ventedager, og tjener som din egenandel.
Det er bare dager hvor alle vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, som regnes som ventedager.
Hvis du ikke har hatt så mange som tre slike dager i løpet av de tre første ukene (for eksempel på grunn av arbeid, ferie eller sykdom), må du søke om dagpenger på nytt.
Hvor mye du får utbetalt i dagpenger er avhengig av dagpengegrunnlaget ditt. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor) eller gjennomsnittet for de tre siste årene før du søkte om dagpenger.
Ytelsene kan være
- dagpenger ved arbeidsløshet
- sykepenger
- omsorgspenger/pleiepenger/opplæringspenger
- foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon
- svangerskapspenger
Engangsstønad ved fødsel og inntekter over 6 G (folketrygdens grunnbeløp) regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
Dagpengene utgjør per dag 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette blir i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.
Har du bidragsplikt eller forsørger du barn under 18 år, får du et tillegg på 17 kroner per barn. Hvis begge foreldre får dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, utbetales tillegget til én av dem.
Ferietillegg
Du får ferietillegg (feriepenger) hvis du har fått dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger som du har fått i opptjeningsåret, og blir vanligvis utbetalt i månedsskiftet januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.
Du kan få graderte (reduserte) dagpenger hvis du
- er delvis arbeidsløs og arbeider 50 prosent eller mindre av den fastsatte vanlige arbeidstiden din. Utbetalingen graderes i forhold til antall timer du har arbeidet i meldeperioden
- er delvis sykemeldt
- får graderte pensjoner/ytelser.
Hvor lenge kan du få dagpenger?
Lengden avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de tre kalenderårene før du søker om dagpenger.
- 104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp
- 52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp
Særregler for enkelte grupper
- Nydimitterte vernepliktig kan få dagpenger i maksimalt 26 uker
- Er du permittert kan du få dagpenger i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode, hvis arbeidstiden din er redusert med minst 50 prosent
- Permitterte i fiskeindustrien:
- Arbeidstiden må være redusert med minst 40 prosent
- Kan få dagpenger i maksimalt 52 uker
Når blir pengene utbetalt?
Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av innsendt meldekort hver 14. dag. Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje 2-3 dager etter at meldekortet er registrert.
Miste retten til dagpenger
Utbetalingen stanses hvis du ikke lenger oppfyller vilkårene for rett til dagpenger.
Meld fra om endringer
Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar