Hva er overtid? Regelverk om overtid

Hva er overtid?

Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid.

Dersom det blir arbeidet ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil dette være såkalt merarbeid. Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette.

Begrepet samlet arbeidstid omfatter både alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtidsarbeid.

Når er overtid tillatt?

Overtid og merarbeid er kun tillatt dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Med andre ord kan ikke overtid eller merarbeid brukes som en fast ordning.

Med "særlig og tidsavgrenset behov" menes det for eksempel:

• fravær blant arbeidstakerne som forstyrrer eller truer med å forstyrre den daglige driften.
• når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade.
• uventet arbeidspress.
• særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.

Fritak for arbeid utover avtalt arbeidstid

Du har rett til å bli fritatt for arbeid utover avtalt arbeidstid ved helsemessige eller vektige sosiale grunner.

Arbeidsgiver kan kreve legeattest ved fritak på grunn av helsemessige årsaker.

Vektige sosiale grunner er for eksempel pass av mindre barn, henting av barn i barnehage og deltakelse i større familiebegivenheter.

Arbeidsgiver skal uansett frita arbeidstaker som ber om det, dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan avgjøres av Tvisteløsningsnemnda.

Hvor mye overtid kan arbeidsgiver pålegge?

Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil:

• 10 timer i løpet av 7 dager.
• 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
• 200 timer i løpet av 52 uker.

Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Samlet arbeidstid må heller ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager.

Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Dette innebærer at det i enkeltuker kan arbeides mer enn 48 timer, mot tilsvarende kortere arbeidsuke i en annen uke.

Overtidsarbeid etter avtale med tillitsvalgte

I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om utvidet overtidsarbeid. Det kan avtales overtid på inntil:

• 15 timer i løpet av 7 dager.
• 40 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
• 300 timer i løpet av 52 uker.

Overtidsarbeid innenfor disse grensene kan bare pålegges arbeidstakere som er villige til det.

Det kan også avtales unntak fra regelen om samlet arbeidstid, men denne må ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer.

Ved avtale om utvidelse av samlet arbeidstid, skal arbeidstaker sikres kompenserende hvileperioder. Hvilen må følge umiddelbart etter arbeidsperioden og skal kompensere time for time.

Når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser kan det også avtales at overtidsarbeid skal foregå i den arbeidsfrie perioden. Forutsetningen er at arbeidstaker får kompenserende hvileperioder.

Overtidsarbeid etter tillatelse fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan etter søknad tillate utvidet overtidsarbeid i særlige tilfeller på:

• inntil 20 timer i løpet av 7 dager.
• inntil 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.

Overtidsarbeid innenfor de ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som er villig til det.

Maks grense innenfor 52 uker skal aldri overstige 400 timer.

Søknaden til Arbeidstilsynet skrives i form av et vanlig brev med opplysninger som:

• En skriftlig begrunnelse på hvorfor det er nødvendig med overtidsarbeid
• Hvilken periode det søkes for
• Hvor mye overtid man søker
• Navn på ansatte det søkes for, eventuelt en konkret benevnelse på avdeling eller yrkesgruppe. Eksempel: Alle ansatt i monteringsavdelingen, alle våre regnskapsmedarbeidere etc.
• Oversikt over den enkeltes overtidstimer hittil i år
• Referat fra drøftinger med tillitsvalgt skal legges ved søknaden. Dersom det ikke finnes tillitsvalgt i virksomheten, benyttes verneombudet

Overtidsbetaling

Ved overtidsarbeid har du krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Avtale om lavere prosentsats er ikke tillatt.

Dersom det avtales et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for overtidsarbeid, må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Avtalt overtidsbetaling må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling.

Det er mulig å avspasere overtid time mot time. Overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal imidlertid alltid utbetales i tillegg.

I tariffavtaler er det ofte fastsatt bedre rettigheter enn de minsterettighetene loven gir.
Vanlige eksempler er:

• overtidstillegg som er høyere enn 40 prosent.
• høyere satser ved ubekvem arbeidstid som for eksempel kveld, natt, helg og helligdager.
• rett på overtidsbetaling ved arbeid ut over avtalt arbeidstid (for eksempel etter 37,5 timer og ikke etter 40 som er lovens grense for alminnelig arbeidstid).

Unntak fra overtidsreglene

Reglene om arbeidstid og overtid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er unntak for arbeidstakere som har:

Ledende stilling

Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.

Eksempel på slike stillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som:

• har et større ansvar.
• i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten.
• selv kan avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid.

Særlig uavhengig stilling

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Selv om en arbeidstaker er unntatt fra disse bestemmelsene, må arbeidstiden likevel ordnes slik at:

• arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
• arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.

Fritak fra overtidsarbeid og merarbeid

Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å arbeide utover avtalt arbeidstid grunnet helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiver har også plikt til å frita arbeidstaker som ber om det, dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

• Helsemessige grunner
  Helsemessige grunner er i utgangspunktet en klar fritakelsesgrunn. Det stilles ikke krav om helseattest eller lignende, men i tvilstilfeller vil det være praktisk om arbeidstakeren legger fram spørsmålet for sin lege. Dersom det er snakk om fullstendig fritak fra overtidsarbeid over lengre tid, må arbeidsgiver kunne kreve legeerklæring.  
   
• Vektige sosiale grunner 
  Eksempler på vektige sosiale grunner er hensynet til pass av mindre barn, deltakelse i større familiebegivenheter og lignende. 

Tvisteløsning og frister

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om fritak fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid, kan saken tas inn for tvisteløsningsnemnda.

Fristen for å bringe saken inn er fire uker etter at arbeidsgiver avslo krav fra arbeidstaker. Avslaget kan være muntlig eller skriftlig.

(kilde: arbeidstilsynet)