Inkasso - undersøkelse

Inkasso - undersøkelse

3. Den innledende telefonundersøkelsen
300 telefonintervjuer ble gjennomført i følgende områder: Cambridge, Northampton og nord-London. 54 prosent av respondentene var kvinner, 46 prosent var menn.
Alle var 18 år eller eldre. Den komplette beskrivelsen av resultatene er gitt i Burchell, 2002(b). De viktigste konklusjonene kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Majoriteten av respondentene uttrykte positive holdninger til personlig økonomi.
   
2. Imidlertid hadde et mindretall av respondentene emosjonell motvilje mot å forholde seg til sin personlige økonomi. Inntil 10 prosent av respondentene gav uttrykk for mildt negative tilstander som f.eks. kjedsomhet. Mer ekstreme tilstander som f.eks. angst, skyldfølelse eller frykt ble rapportert av fem prosent av respondentene. Derfor later det innledningsvis til at omlag en av 20 personer kan ha en negativ emosjonell orientering i forhold til personlig økonomi.
   
3. Tre underliggende størrelser ble identifisert for å måle individuell grad av orientering mot penger; (i) kunnskap, (ii) viktighet og (iii) følelser. Disse dannet sunne psykometriske målestokker som vil være nyttige for å vurdere og forstå mennesker ved fremtidig forskning.
   
4. Av disse tre målestokkene synes den følelsesmessige å være viktigst ettersom den best forutså øvrig økonomisk atferd.
   

Den innledende telefonundersøkelsen hadde ikke til hensikt å gi representative resultater. Utvalget var heller ikke stort nok til å gi nøyaktige estimater av utbredelsen av negativ orientering mot personlig økonomi. Hovedmålsetningen var imidlertid å gi noen foreløpige funn av personer som scoret høyt på målestokkene som identifiserte dem med negative holdninger til personlig økonomi slik at de kunne bli intervjuet om igjen og mer inngående i de etterfølgende stadier av forskningen.
4. Fokusgrupper
Fokusgruppen ble holdt i et hotell i nord-London. Alle 17 av de 100 intervjuobjektene som hadde sagt ja til å bli kontaktet igjen for å være med i fokusgruppen ble kontaktet. Fem av dem deltok i fokusgruppen som varte i over to og en halv time.
Analysen av samtalen i fokusgruppen bragte mange interessante ledetråder for forskningen.
1. En persons innledende presentasjon av å ha et problematisk forhold til sin personlige økonomi er ofte villedende. I noen tilfeller liker enkelte å presentere seg selv som «happy-go-lucky» i sin økonomiske atferd. Videre utspørring viser imidlertid at de faktisk er ganske kløktige investorer med detaljert kjennskap til rentesatser, risiko etc.

2. Det er ofte vanskelig å holde respondenter fokusert på styring av personlig økonomi. De er mye mer tiltrukket av å diskutere forbrukeratferd, og lederne av fokusgruppen måtte ofte styre samtalen om forbrukeratferd tilbake til eksempler på risikabel eller impulsiv shopping.
   
3. Ingen av deltakerne scoret særlig høyt på målestokken «negativ holdning til personlig økonomi». Disse personene var nesten ikke interesserte i å delta i fokusgruppen og deltok i liten grad selv om de opprinnelig sa ja til å delta. I etterpåklokskapens lys er dette overhodet ikke overraskende ettersom en hvilken som helst gruppe mennesker hvis definerende karakteristikk er å føle seg ukomfortabel med å tenke på penger i stor grad er tilbøyelig til å unngå situasjoner som tvinger dem til å tenke på penger. Det er også trolig at den innledende telefonundersøkelsen som ble beskrevet overfor respondentene som en undersøkelse om personlig økonomi, kan ha underestimert tilstedeværelsen av personer med negative følelsesmessige holdninger til personlig økonomi ettersom slike personer trolig ville avslå å delta i en slik undersøkelse. Dette innledende funnet er viktig for å forstå hvorfor denne gruppen har blitt ignorert og forblitt uoppdaget i den økonomisk-psykologiske litteraturen.