Utsettelse av viktige betalinger.

Teori B. Utsettelse
Noen av intervjuobjektene beskrev en tilstand av immobilisering i forhold til egen økonomi.
Juliet (20) hadde fått en gave på £5.000 fra besteforeldrene sine. Hun var klar over at de hadde opplevd vanskelige tider som yrkesaktive, og at de hadde måttet slite for pengene. Hun satte dem først inn på kontoen sin i Postsparebanken til svært lav rente. Hun hadde funnet en bosparekonto i et boligbyggelag med mer enn dobbelt så høye innskuddsrenter og hadde gjort forsøk på å åpne konto her et par ganger, men hver gang ble det krevd informasjon som hun ikke hadde for hånden. Dette hadde pågått i et par år og Juliet hadde stor skyldfølelse for dette, men fikk seg ikke til å gjennomføre kontoåpningen. Hun var klar over at denne måten å utsette viktige, men ikke livsviktige avgjørelser på også influerte på andre forhold i livet hennes, som for eksempel å besvare korrespondanse og å fullføre oppgaver i forbindelse med studiet.
Andre respondenter sa at de vanligvis greidde å holde oversikt over sine økonomiske forhold, men når de utsatte dem noen måneder havnet også de i en ond sirkel med å unngå oppgaver, noe som ledet til følelser av skyld og engstelse.
Å unnlate handling gjennom utsettelse er typisk forårsaket av situasjoner hvor avgjørelser krever tidsbruk og anstrengelser. Dette oppleves som frustrerende og hvor belønningen for umiddelbar handling fortoner seg som forholdsvis liten.
Teori C. Mangel på selvtillit ved behandling av økonomisk informasjon
Noen respondenter gav uttrykk for mangel på selvtillit ved behandling av informasjon de fikk fra tilbydere av finansielle tjenester. En av dem beskrev gjennomgang av beskrivelser av finansielle produkter som å lære fransk på skolen, mens hun bladde gjennom dokumenter hun fortvilt strevet med å forstå. Andre beskrev følelsene de hadde mens de gikk gjennom lister med tall og frustrasjonen de opplevde ved ikke å være i stand til å finne ut hvordan de skulle addere en tallkolonne. Den høyere tilstedeværelsen av økonomisk unnvikelse blant lavt utdannede respondenter antyder en sammenheng med utdanning, men noen av respondentene med de mest livlige beskrivelsene av slike følelser var høyt utdannet.

En bør huske at disse hypotesene er forsøksvise og vil trenge videre empirisk forskning, særlig på lengre sikt, for å verifisere funnene. Omnibus-undersøkelsen gir oss kun et øyeblikksbilde av respondentenes holdninger og rapporterte atferd i øyeblikket. Likefullt antyder denne forskningen at deres personlige historier er avgjørende for å forstå hvorfor de er som de er i dag. Det er høyst trolig at mange av personene i dybdeintervjuene og omnibus- undersøkelsen beskrevet som å ha en emosjonell motvilje mot personlig økonomi, på et tidspunkt i fortiden var tillitsfulle innskytere, låntakere og økonomiske planleggere. Imidlertid fant det sted begivenheter i livene deres som fratok dem selvtilliten. Hvis vi derfor hadde hatt mulighet til å sammenligne disse personenes score på målestokken for økonomisk aversjon med tidligere score, i stedet for å sammenligne dem med andre personer, ville vi trolig finne at effektene av deres økonomiske tap er grovt underestimert i dataene fra omnibus- undersøkelsen.
Andre deler av dybdeintervjuene antyder at det kan være andre årsaker til dette syndromet, som motvilje mot de fremtredene kapitalistiske og materialistiske verdiene i samfunnet vårt. Og det går klart frem av materialet at motvilje mot personlig økonomi kan ha flere årsaker, noen av dem overfølsomme.
8. En definisjon av økonomisk aversjon og finansfobikere
Etter å ha undersøkt målingene av økonomisk aversjon og karakteristika til høy-scorerne på skalaen er det nå mulig å gi en virksom definisjon av skalaen.
Målestokken økonomisk aversjon måler legningen for å unngå følelsemessig engasjement i forhold som har å gjøre med styring av ens personlige økonomi. Den måler i hvilken grad personer assosierer tanken på sin personlige økonomi med negative følelser som engstelse, skyldfølelse, kjedsomhet eller følelse av mangel på kontroll.
De høye scorerne på denne skalaen, benevnt finansfobikere er definert som dem som scorer 10 eller mindre på målestokken økonomisk aversjon og som korresponderer med om lag 20 prosent av utvalget av voksne i omnibus-utvalget benyttet for å dele skalaen (dette utrekkspunktet kan gi forskjellige andeler av høye scorere når det benyttes med utvalg trukket fra ulike befolkninger).
De atferdsmessige samsvar med dette syndromet inkluderer en tendens til å unngå økonomisk informasjon og derfor mangel på årvåkenhet overfor bank- og kredittkortsaldi, for eksempel. Finansfobikere åpner og sjekker i mindre grad enn andre kontoutskriftene sine. For en betydelig andel av finansfobikerne forårsaker tanken på å måtte forholde seg til sin personlige økonomi svært ubehagelige fornemmelser av svimmelhet, immobilitet og å føle seg fysisk syke.
Det må bemerkes at i dette tilfellet benyttes begrepet "fobi" på samme måte som "eurofobi" som refererer til noen som har en negativ innstilling til Europa. Det kan dele mange av de karaktersistiske trekkene til noen psykologiske fobier som for eksempel arachnofobi (frykt for edderkopper) eller agorafobi (frykt for å befinne seg på steder eller i situasjoner det er betalinsanmerkninger.