Gjeld og avanserte finansielle produkter

Gjeld og avanserte finansielle produkter

Det er vanskelig å komme seg ut av), men det er ikke nødvendigvis en sann fobi etter DSM-IV kriteriene. Det kan også, som disse fobiene, være motstandsdyktig mot endring ettersom gjentatt unngåelse av negative stimuli belønnes med en mer tilfredsstillende psykologisk tilstand. I likhet med de nevnte fobiene er det trolig at finansfobi enkelt kan kureres ved passende tiltak.
Et annet viktig spørsmål er om arten av unnvikende atferd beskrevet her har en tendens til å opptre sammen med unnvikende atferd på andre områder i folks liv, som for eksempel unnvikende personlighetsforstyrrelse. Materialet fra dybdeintervjuene syntes å antyde at personene som scoret høyt på målestokken for økonomisk unnvikelse i telefonintervjuene var veltilpassede mennesker som klarte seg bra i andre psykologiske og sosial livssituasjoner. Så i stedet for å kjempe med mer generell eller uspesifisert angst synes finansfobikere å være svært spesifikke i sine unnvikende reaksjoner mot personlig økonomi uten bevis på overføring til mellommenneskelige forhold eller karriereproblemer. Det er imidlertid mulig at høy score i økonomisk unnvikelse er vanlig hos personer med alvorlige depresjons- eller angstlidelser.
9. Konklusjoner
Denne forskningen har i høy grad økt vår forståelse av et tidligere dårlig forstått fenomen; de komplekse emosjonelle reaksjonene folk har i forbindelse med styring av sin personlige økonomi og effekten av disse følelsene på atferd som det å sjekke kontoutskrifter og å planlegge for fremtiden.
Forbrukeratferd har vært gjenstand for forskning i stor utstrekning, spesielt innen markedsføring. Men den psykologiske forståelsen av hvordan folk "konsumerer" finansielle produkter og tjenester har fått liten oppmerksomhet. Forskningen som beskrives i denne rapporten antyder at atferden og de underliggende følelsene relatert til det å styre personlig økonomi er svært forskjellig.
Fokus på følelser som en måte å forstå en persons orientering overfor personlig økonomi er forholdsvis uvanlig. Å vende tilbake til studiet av følelser har imidlertid vært et fellestema på mange områder av sosialpsykologien de siste to tiåra, og en reaksjon mot 1970- og -80 åras tilnærmingsmåte via "kald kunnskap".
Men hvis man går tilbake til noen av de største tenkerne innen økonomi og psykologi finner man sterk støtte for vår tilnærmingsmåte. Keynes innså for eksempel at følelsemessig disponerthet var viktig for å forstå hvordan aksjemarkedet fungerer. En undersøkelse av Lewin (1996) gir en historisk analyse av økonomers avskjed med Benthams opprinnelige formulering hvor følelser spilte en betydelig rolle. 

10. Praktiske konsekvenser
Å oppmuntre folk til å planlegge for fremtiden har vært et viktig mål for mange regjeringer. Høy grad av eierskap til egne boliger, utstrakt sparing og tilstrekkelige pensjonsordninger vil i økende grad betraktes som viktige for å håndtere "den demografiske tidsbomben" og et fleksibelt og usikkert arbeidsmarked. Økonomisk unnvikelse er imidlertid en klar hindring i veien for oppmuntring til slik atferd og det finnes ingen bevis på at andelen av befolkningen som opplever denne tilstanden vil reduseres med tiden. Flere forhold, inkludert tilstandens demografiske profil og det moderne samfunns økende kompleksitet, tyder faktisk på at andelen vil øke over tid.
Det er viktig å understreke at finansfobikere ikke viser karaktertrekkene til de overforenklede stereotypene vi har av udugelige og inkompetente mennesker. Det er ingen bevis for at de er ødelander, impulsive eller uintelligente. Mange av dem er svært intelligente mennesker som i stor grad når sine mål på andre områder i livet, som i karrieren eller i familien. De forstår godt viktigheten av sunn styring av økonomien, men synes å ha blitt innviklet i et psykologisk syndrom som gjør det ubehagelig å håndtere sin personlige økonomi. Det virker imidlertid som om mange av årsakene til dette syndromet kan unngås hvis det blir en forståelse for fenomenet og en vilje til handling hos politikerne og finansnæringen, både individuelt og i samarbeid.
Ulikt andre grupper av kunder av finansielle tjenester har ikke finansfobikerne organisert seg eller dannet pressgrupper for å oppnå offentlig oppmerksomhet. De har forblitt en "stille minoritet". Som forskningen har vist er denne tilstanden karakterisert ved å forsøke å unngå enhver situasjon som kan fokusere oppmerksomheten deres på egen økonomi. Det måtte ofte mye overtalelse og beroligelse til for å få dem til å delta i undersøkelsen, og hvis det ikke hadde vært for Egg som støttet forskningsarbeidet, ville finansfobi ha forblitt et skjult problem. Men som anbefalingene nedenfor argumenterer for har dette fenomenet konsekvenser som er større enn ubehaget og elendigheten denne delen av befolkningen gjennomlever.
Anbefalinger
Forskningen antyder at den mest fremtredende årsak til finansfobi er "frustrert varsomhet". Med andre ord, i tilfeller hvor forsiktige forsøk har vært gjort for å opptre økonomisk ansvarlig, men hvor disse forsøkene har blitt ødelagt av krefter utenfor vedkommendes kontroll og hvor de står igjen med en følelse av urettferdig umyndiggjøring. I noen tilfeller kan lite gjøres med dette, for eksempel hvor udugelige slektninger har krevd store offer av sine forsiktige familier. I andre tilfeller bør praksis klart kunne endres for å unngå at god økonomisk styring ender i finansfobi.
1. Enkelte politiske tiltak, for eksempel hvor kapital fra boliger benyttes for å betale for langtidspleie i sykehjem, blir vanligvis oppfattet som skadelig av dem som har planlagt omhyggelig for sin økonomiske fremtid.

2. Denne forskningen antyder at uetisk salg av finansielle produkter som avdragsfrie boliglån og pensjonsplaner har mye større konsekvenser enn tap av penger eller sikkerhet på dette feltet. Det kan lede til dette mer generelle økonomisk unnvikelsessyndromet og omfatte alle aspekter ved ens personlige økonomi. Dette indikerer at uetisk salg kan ha enda større følger for forholdet mellom publikum og finansinstitusjonene, og at utryddelsen av uetisk salg av finansielle produkter må gis større prioritet av næringen og myndighetene.
   
3. De siste 25 åra har det vært en tendens til å oppmuntre private småinvestorer til å satse på mer risikofylte investeringer, særlig i aksjemarkedet. Det er noen beviser på at ved salg har graden av risiko vært nedtonet. Men selv om det ikke er tilfellet kan man stille spørsmålstegn ved klokskapen i å oppmuntre småinvestorer til å gå inn i ustabile markeder hvor hardt opptjente inntekter som er vesentlige for for eksempel pensjonisttilværelsen kan gå tapt. Ved siden av selve tapet kan den resulterende økonomiske unnvikelsen blant ikkeprofesjonelle investorer vise seg å bli en større pris å betale på lengre sikt.
   
4. Selv om utsettelse kan betraktes som en individuell psykologisk mangel finnes det klare situasjoner som er egnet til å forverre dens innflytelse. I tilfeller hvor kostnadene med å ta avgjørelser eller å handle er høye i forhold til mulig gevinst har enkelte en tendens til å utsette avgjørelsen eller handlingen. Dette er tilfellet med mange finansielle produkter slik som skifte av konto fra en bank til en annen. Det er dessuten en utbredt oppfatning at noen eldre, etablerte finansinstitusjoner bevisst gjør enkelte overføringer mellom finansielle produkter komplekse og tidkrevende for å beholde kunder. Dette kan være en konkurransefiendtlig praksis i seg selv, men hvis den også er årsak til økonomisk motvilje hos enkelte vil den ha langsiktige negative konsekvenser for både investorer og næring.
   
5. Endelig er kompleksiteten ved enkelte finansielle produkter kombinert med en individuell mangel på selvtillit til å håndtere økonomisk materiale en oppskrift på finansfobi. Dette kan håndteres på to fronter. Først bør utdanningsmyndighetene ta utdanning i personlig økonomi mer på alvor som en grunnleggende borgerrettighet å gi bedre kvalifikasjoner for å møte voksenlivet. Dernest trenger selgere av finansielle produkter å anstrenge seg langt mer for å gi forståelige forklaringer og for å unngå uforståelig sjargong, "små skrift" og kompliserte kontoutskrifter.